Snne mennesker liker jeg ikke

26.12.2011
12:30
Follow on Bloglovin

N sitter jeg p bussen, p vei hjem igjen til Srlandet. Jula har faktisk vrt utrolig bra, og jeg har kost meg. Det eneste jeg har klage p, er at jeg vknet p selveste julaften med sr kropp, ekstrem hodepine, feber, og en ubrukelig sr hals. Fin start p jula..? Formen ble ikke s mye bedre, og nr kvelden kom, frys jeg s innmari, at det stakk p hele kroppen!

Her er noen bilder av meg og sstera mi, som er delvis grunnen for denne bloggen, fra julaften. I flge henne s hun ut som en gutt.

Og fr jeg slutter dette innlegget m jeg bare komme med en tilstelse. Nr jeg kom p bussen i stad, og skulle finne meg et sete, gr jeg langt bak. Det var ganske fullt, s jeg tok den frste og beste som satt nesten helt bakerst. Jeg spurte en jente som satt med en gigantisk bag ved siden av seg, som jeg ikke en gang la merke til. Det at jeg ikke gjorde det er egentlig litt sykt, nr jeg tenker meg om. Men tilbake til poenget: jeg spr da dette pakkeselet av en dame/jente i 20-rene om sitte, og det var da jeg fikk meg et sjokk. Hun bare stirrer p meg med det mest "giddalause" blikket jeg noen gang hadde sett. Som om jeg hadde forstyrret henne i en livsviktig situasjon. Hun tar opp bagen hennes som sikkert veide nrmere et tonn(?), mens hun fortsatt holdt blikkontakt. Alt dette var greit nok, helt til hun, helt sikkert p trass, hiver den over fanget. Like sur i trynet, uten et glimt av annet enn likegyldighet og furt, snur hun hodet, og stappet bagen oppi trynet bare for lage et poeng. Da jeg prver vre hflig, og beklage med at jeg ikke s den store bagen, og at jeg heller kan finne et annet sted, tror dere ikke at hun bare lukket rene, og fortsatte pine seg selv med den jvla bagen. Jeg satt meg bak henne, og hun hadde den blysteinen av en bag p fanget lenge, fr hun endelig la den ned. Ble sikkert for tungt for den spinkle kroppen. Je hadde s lyst til bare sleppe ned bagasjen p gulvet og sette meg rett ved siden av henne, s hun fint kunne ha den bagen p fanget resten av turen. Hun kunne vel for faen ha lagt den p gulvet, da?! Herregud, det irriterte meg! Er jo ikke min feil at hun absolutt skulle ha med seg den bagen inn, vel? Hun kunne latt den ligge under bussen, som alle andre har gjort. N hper jeg virkelig bussen blir s full at noen m sitte ved siden av henne. Da skal jeg sitte le for meg selv. Takk for meg.

Utfordrende jul

22.12.2011
13:47
Follow on Bloglovin

Grunnen til at jeg delte den historien i forrige innlegg, var rett og slett bare snn at dere forstr litt mer hvorfor jeg skriver som jeg gjr, og hvordan det gjenspeiler seg i de fleste innleggene. Dette er p ingen mte en klageblogg, men tanker og flelser m ut, og jeg har funnet ut av at dette er en fin mte. Bde s jeg slipper pse ut med alt til vennene mine, og s kanskje andre som sliter med noe av det samme, kanskje kan f litt hjelp ut av det. Men hvis det er noen som har problemer, og har vanskeligheter med dele det med andre, vil jeg virkelig anbefale blogge om det. Det er som en personlig terapi! Og hvis du ikke vil at kjentfolk skal lese det, gjr du som meg, og lager en bogg som skjuler for de nrmeste.


Nr jeg kommer inn til Drammen om forhpentligvis tre kvarter, skal jeg opp i barnehagen til sstra mi, og f litt omvisning og greier der. Pappa sa hun gledet seg veldig, s fr hpe det blir bra. Jeg gleder meg i hvert fall!

N sitter jeg p bussen, p vei til pappa i Drammen. Jeg skal feire jula der i r, blir nok koselig. Spennende blir det i hvert fall, med tanke p at sstera mi skal vre der. Eller.. s lenge hun gidder, i hvert fall. Hun later som om ingenting har skjedd, som om alt er som fr. Det irriterer meg noe jvlig. Ingenting kan bli som fr. Skaden er gjort.

Jeg har mistet sstera mi

20.12.2011
23:52
Follow on Bloglovin

Det er rart hvordan ting forandrer seg. Hvordan alt kan g fra vre helt perfekt, til bare bli helt borte. Alt det gode bare forsvinner fr du rekker blunke, og alt er annerledes.

Nr jeg var mindre nsket jeg meg alltid en sster eller bror til jul. Det var det jeg nsket meg hvert r, som sikkert flere har gjort ogs. Jeg skrev brev til julenissen, og mamma sendte det i posten. To r fikk jeg nsket mitt oppfylt. P juleaften 2000 og 2002 l det en konvolutt i juletreet, hvor det stod at jeg skulle bli storesster til sommeren. Det var frst da det gikk opp for meg hvor stor mage mammma egentlig hadde ftt.

Men da jeg hadde bde en lillesster og en lillebror, da begynte savnet om en storesster komme. En sster som kunne lre meg om sminke og klr og gutter. En jeg kunne snakke med om alt, og som kunne vre bestevenninnen min, samtidig som en sster. En jeg kunne dele alt med, og vre sammen med akkurat nr det passet meg. En jeg kunne le sammen med, og en jeg kunne grte med. For rundt 6 r siden, gikk dette nsket ogs i oppfyllelse, heldig som jeg er. Jeg fikk en ste-sster som var fre r eldre: Marielle. Hun passet perfekt til beskrivelsen over, og jeg hadde alt jeg trengte. Vi var s nre, og hadde et ekstremt godt forhold, akkurat som en ordentlig sster.

Dessverre skulle ikke gleden vare s altfor lenge. Det gikk rundt 2 r, s fikk hun seg kjreste. Jeg likte han aldri, men hadde ikke s mye jeg skulle sagt. Siden vi fortalte alt til hverandre, kom hun bort til meg en dag, og fortalte meg at han hadde sltt henne. Hun hadde digre blmerker p lra og armene. Senere fortalte han at han hadde vrt utro mot henne flere ganger. Uansett hvor mye jeg prvde snakke henne til fornuft, gikk det ikke. Men en dag hadde hun ftt nok, og ville gjre det slutt, men han hadde bedt p sine knr, bokstavelig talt, om at hun ikke skulle gjre det. Han skulle skjerpe seg, og det skulle aldri skje igjen. Det gjorde det. Tre uker senere slo han opp med henne. Jeg husker jeg hadde besk av to gode venninder da hun ringte. Hun l p kjkkengulvet med en kjkkenkniv mot hovedpulsren. Jeg var livredd.

Det gikk heldigvis bra, og etter en stund med terapi, gikk det over. Men s begynte spiseforstyrrelsene. Selvtilliten hennes ble drligere og drligere, og alt gikk ut over meg. Jeg hadde stygge klr, jeg var dum, jeg var stygg, jeg klarte ikke snakke for meg, jeg var barnslig, osv osv. Alt med meg var galt. Etter hre dette gang p gang, begynte jeg tro p det selv. Jeg s alle feilene, og jeg begynte stenge alt inne. Jeg turte ikke si mine egne meninger, og jeg jattet med p alt det de andre sa. Og hver gang jeg var meg selv, fikk jeg s det sang av vennene mine. Alt jeg gjorde var galt.


Savner den tiden ♥


Se s stor lillestera vr har blitt. En liten miniversjon av meg og Marielle fr bare ikke hpe hun tar etter sstrene sine!

Etter mange selvmordsforsk og overdoser, lever Marielle enda, men ingenting blir som fr. Alt er annerledes, og jeg har ikke lenger den sstera jeg nsket meg s veldig. Jeg er ikke lenger samme personen, heller. I dag, for eksempel, var det s vidt jeg turte g inn p butikken. Jeg fler alle ser stygt p meg, og dmmer meg, og det er en helt jvlig flelse. Pulsen min gikk i 110 nr det var min tur i kassa, og jeg mtte faktisk ta tak i kanten for ikke besvime. Det har aldri vrt s ille at jeg har vrt nr falle i bakken. Jeg gikk s fort hjem til kjresten min, som jeg aldri har gjort fr.

r etter r med dette helvetet, har frt til at jeg bde lider av en mild form for depresjon, og en sterk sosial angst. Men det er ingen som vet dette, for jeg skjuler det s godt jeg kan. Det er ingen kjente som vet om bloggen. Det er utrolig flaut.

Edit: N for tiden gr alt mye bedre. Marielle er fortsatt langt ifra frisk, men mye bedre. Og selv om alt har pvirket meg veldig, gr alt mye bedre n. Alt er annerledes, men n har det gtt s langt at jeg ikke bryr meg lenger. N er alt glemt, og jeg er ikke snn som jeg var nr jeg skrev dette innlegget..

Bra dag

19.12.2011
22:09
Follow on Bloglovin

Herregud, kunne ikke flt meg bedre akkurat n!

Kom akkurat hjem fra Thomas, s har blitt lite med blogging i dag. I dag tok jeg siste innspurten p gavene, og dro hjem til Thomas for pakke de inn, og kose oss. Han skulle faktisk prve lre meg sjakk i dag, men det gikk utrolig drlig, nr det endte med at jeg slo ned alle brikkene hans, da jeg tapte. Har et problem med tape, kan man si.

N skal jeg dusje litt, s kommer nok et innlegg litt senere ogs. M jo gjre litt opp for den drlige bloggingen, eller hva? Kommer ogs litt bedre bilder, mtte bare ta noen for fylle litt inn!

Hatt en fin dag, da? Gjort noe gy?

Forfulgt

18.12.2011
00:45
Follow on Bloglovin

I stad var jeg nede p butikken. Jeg skulle kjpe godteri og noen greier, ikke det at det ble spist.. Tok noen sjokoladebiter, s var jeg mett. Har ikke matlyst lenger, heller. I tillegg til dette, er jeg sykt trtt. Sover hele tiden.

Men tilbake til poenget, og selve overskriften. Da jeg var p vei ned til butikken, gikk det en mann og en hund foran meg. Han gikk jo s forbanna tregt, s jeg fant fort ut at jeg skulle g forbi han. Det var da jeg fant fort ut at jeg aldri skulle gjort det. S fort jeg hadde gtt forbi han, begynte pulsen sl fortere og fortere. Jeg hrte raske trinn bak meg, og merket at bena mine gikk fortere enn jeg egentlig var klar over. Det var bde sn og is p bakken, s jeg var redd for at jeg skulle skli og han skulle komme nrmere. Plutselig fikk jeg skikkelig vondt inni meg, og jeg kjente panikken komme. Jeg kom inn i undergangen, og hrte p ekkoet at han var rett bak meg. Jeg var klar til lpe, men s var jeg plutselig p butikken. Frykten gikk over.



Det var bare en helt vanlig mann som var ute og gikk tur med hunden sin. Men det gikk ikke opp for meg fr jeg var hjemme, og det var lyst og trygt. Angsten kom tilbake, og det er ikke frste gang jeg har vrt s redd.

Fr var jeg ikke redd for noen ting. I hvert fall ikke ting som dette. Fr var det jeg som mtte flge venninnene mine hjem i mrket og gjennom skogen, men n er det motsatt. Bortsett fra at jeg nekter for at jeg er redd og vil ikke bli fulgt hjem av noen. Men jeg m innrmme at jeg stadig tar meg selv i begynne lpe nr jeg hrer lyder. Jeg blir redd av ingenting, og skvetter av den minste lille ting, s jeg fr helt vondt inni meg.

Resultatet av juleballet

16.12.2011
23:14
Follow on Bloglovin

Dagen i dag har jeg kanskje ikke akkurat vrt med mine fulle fem. Ble litt mye festing og lite soving i natt, for si det snn. Som sagt, s var jeg jo p juleball i gr. Der skjedde det drama bde opp og ned, hele tiden. Ble ikke tatt noen bilder p ballet, for det glemte jeg.


P vors over et jvla hnsehus. Det forlarer vel saken. Og btw, jeg hater hner og s og si at av fugler. Bortsett fra kanarifugler og undulater, de er ste.

Reglene var ganske greie: Man kunne drikke fr og etter ballet, men ikke p selve ballet. Og det var jo greit nok, men hvem fulgte den regelen? Hehee. For si det snn, s endte det med at venninna mi som skulle st for hele programmet den kvelden, ble kastet ut av vaktene, fordi hun hade gjemt drikka under kjolen, p rumpa. Jvlig smart. Mens den ene vakten sjekka veska mi, hrer jeg plutselig: "Oi, her var det ikke noe alkohol, bare litt mat". Jeg trodde jeg skulle d. Den jvla vakta hadde rota rundt i veska mi, s det l salat og ost over alle tinga mine. S n kan jeg takke bestekompisen min, Ola, for at krlltanga mi er full av smr og doven salat.

Drikka mi hadde derimot blitt tatt fra det geniale gjemmestedet. De hadde tatt 2 fulle spritflasker, og kasta noen l nedi et hull i fjellet. TUSEN TAKK!! Heldigvis var dette like fr vi skulle dra.


Og der hadde de s vidt begynt....



Haha, trenger jeg forklare?





Men selve ballet var ikke s vellyket, var mere p utsiden sammen med alle folka, enn vi var inne. S det endte med at vi dro litt tidligere, noe som passet greit for min del nr det gjelder svn. Og p toppen av det hele s kom politiet like etter vi dro. Da koste vi oss med kebabpizza istedenfor.

I dag p skolen var jeg sikker p at jeg skulle spy flere ganger. Begynte med at jeg var p skikkeliggodt humr p bussen, og skravla gikk i ett sett... som vanlig! Men nr jeg kom p skolen, bare velta magen seg. Ble dritkvalm etter en halv kartong eplejuice fr en humpete busstur, og enda mere juice nr jeg kom p skolen, blandet med god gammeldags hangover. Da jeg fant ut av at jeg var sulten, flte lreren spass med meg, at jeg fikk g kjpe mat. Siden jeg ikke hadde matlyst, kom jeg opp med noe nudel-lignende shit som het ett eller annet med "meksikansk". Fy faen, det s ut som spy! Kan ikke akuurat si det hjalp med mat, nei. Men historien slutter ikke her.. Desverre. Nr jeg er p vei opp trappa til klasserommet, ser jeg framover. inne p det jvla slakteriet til Restaurant og matfag l det intet annet enn et grisehode. Da lp jeg rett inn p do. Men det var heldigvis falsk alarm.


Haha, jeg trodde jeg skulle d da jeg fikk se dette bildet frste gangen.

Ellers gikk skoledagen veldig fint, med mobbing p bde facebook og av lrerne. S ut som om de hadde det fryktelig gy med meg, siden jeg s og si ikke klarte rykke en finger uten lage rare lyder og holde meg for munnen.

Noen andre som har vrt p ball? hahaha

Hvor blir det av selvironien?

15.12.2011
11:40
Follow on Bloglovin

Ble drlig med oppdateringer i gr, for jeg var hos kjresten min mesteparten av dagen. Er s deilig bare vre sammen med han. Det er liksom som om jeg glemmer alt det vonde, og jeg klarer slappe helt av.

Merker jeg begynner bli dritt lei av alt n. Nr jeg kom hjem fra Thomas, var jeg oppe hos en veldig god venninne en tur. Det var kjempekoselig se henne igjen, og vi koste oss med jentesnakk, akkurat som fr. Men s kommer en annen venninne, og vi hadde det kjempefint helt til mot slutten. Da virker det som om alt jeg gjorde var galt. De lo av meg p grunn av noe dumt jeg sa, ga hverandre blikk siden jeg hadde andre meninger enn de. Jeg vet de ikke mener noe vondt, men alt jeg gjr er galt, og jeg kunne virkelig nske at jeg hadde selvironi fortsatt. Men den er helt borte..


Kjpte kake i kantina, dessverre var den ikke like god som den s ut til!

Ste Nathalie, med st tutt


Litt sang m alltid til!

I dag virker som en bra dag, fikk til og med litt svn i forrige time. Og mer skal det bli i de to neste. Deilig med film, alts! Kan trenge det, for det blir nok ikke s mye svn i natt, ettersom det er juleball i kveld. Det betyr at det blir minimaalt med blogging ogs. Tenker jeg legger ut litt bilder, fr se! Kos dere i kveld, alle sammen!

Andre som skal p juleball?

Nr du str der i regnet

14.12.2011
09:00
Follow on Bloglovin

Vi har alle hatt de dagene hvor man dryer vekkerklokken lenger og lenger, helt til man virkelig m opp. Nr man tenker p hvor dum man var som ikke la seg tidligere dagen fr. Vi har alle hatt de dagene nr du bare har f minutter til bussen gr, og m hive deg rundt for rekke det, og nr du kommer ned... ja, da kjrer bussen rett foran ansiktet ditt, og den har ikke tenkt stoppe p grunn av ei lpende jente med klissvt, vanntung jakke og tung sekk, som str og vinker bak bussen! Nr du str der i regnet.. hva skal du finne p? Gud, som jeg elsker de dagene.

Martine ♥Thomas




Herlig morratryne som gjerne kunne nske f litt mere svn.

N sitter jeg hjemme helt for meg selv, har tent masse stearinlys, og spiser god frokost som jeg ikke rakk fr jeg dro til bussen. N sitter jeg og hrer p musikk mens jeg blogger, slapper av og til tider halvsover. Snart m jeg begynne p en naturfagsoppgave, og s er det dra til bussen.... igjen! Satse p at jeg rekker den i dag, da!

Flere som kjenner seg igjen?

Noen spesielle planer for dagen?

Jeg blir rrt til trer

13.12.2011
22:01
Follow on Bloglovin

Jeg m bare si jeg er helt overrasket over hvor fine folk kan vre! Da jeg logget inn p bloggen etter skolen, hadde jeg ftt flere flotte kommentarer fra dere. Og det var allerede p det frste innlegget p denne bloggen. Jeg ble rrt til trer over at folk kan bry seg s mye om en de ikke aner hvem er en gang, og det betyr faktisk utrolig mye og vite det. Visse kommentarer rrte meg faktisk til trer. Men kjenner jeg meg selv godt nok, forsvinner nok den flelsen i lpet av natta. Men det har ingenting med dere gjre, tusen hjertelig takk, alle sammen!♥


Nr vi mista bussen. God start p dagen etter skolen..... Var greit sur og pdden da, for si det snn!


Her lager jeg en ny header. Det er et stort problem for meg, som dere kanskje ser p koneansiktet mitt?

Og jeg fr det ikke til. Fr nok bruke den fine, svarte, blanke jeg har n. Funker greit den?

Dagen i gr kan jeg ikke si har vrt den beste. Pengene hadde ikke kommet inn, jeg mistet bussen hjem, s mtte vente i byen i over en time, for s bli henta p bussplassen og dra rett tilbake til arendal. Jeg fly ut og inn av butikker, heiv av meg genser og bukse minst 15 ganger, for finne en kjole til juleballet. Det er ikke overdrivelse en gang. I butikken var jeg ganske fornyd med den jeg endte p til slutt, men jeg har en mistanke om at det var p grunn av at jeg var s lei og sliten og ville hjem, for nr jeg kom hjem kunne jeg ikke fordra meg selv i den.

Hatt en fin dag, dere da?

Et sted m man jo begynne!

06.12.2011
22:51
Follow on Bloglovin

Et sted m man jo begynne, og jeg velger begynne her. Jeg har ikke turt innrmmet noe for hverken meg selv eller noen andre fr n. Folk sier jeg er modig og snn, men det er jeg ikke. Det har jo ikke noe vre modig gjre, nr man gr og forteller at man har problemer. Jeg vet at det finnes folk med strre og vrre problemer enn meg. Langt strre og vrre. Derfor begynner jeg her, hvor ingen leser, men de som vil har sjansen. Og jeg kan f ut frustrasjonen uten at noen kjente vet noen ting. For det er det som er ille.

Jeg heter Martine, kommer fra en liten by p srlandet. Jeg har en sster som har hatt mange problemer, blandt annet spiseforstyrrelser, depresjon og har prvd ta selvmord flere ganger. Hun har hatt utrolig drlig selvtillit, noe som har gtt kraftig utover meg. Det har delagt meg, p en eller annen mte. Jeg gikk inn i en periode hvor jeg trodde p alt hun sa. Jeg er ikke verdt noe. Alt jeg sier er galt, og jeg oppfrer meg unormalt barnslig. Enten er jeg for hyper, eller for usosial, det finnes liksom ikke en mellomting, osv. Jeg var utrolig redd og deprimert, grt masse og var mye for meg selv. Jeg prvde og skjule dette s godt som mulig for venner, bekjente og familie, og ikke en gang foreldrene mine har ftt vite alt.Det var under denne perioden jeg startet bloggen, og skrev rett ut hvordan jeg flte det. Jeg hadde flt det lenge snn fr jeg begynte blogge, men etter jeg hadde holdt p en stund her, forandret ting seg. Jeg sliter fortsatt, men selvtilliten ker stadig og jeg har ikke den samme vonde flelsen. Jeg vet ikke om det har noe med bloggingen og tilbakmeldingen gjre, men noe har i hvertfall forandret seg. Tusen takk for all sttte!♥

(Slutten av dette innlegget er redigert, etter at jeg sluttet blogge om ssteren min, osv)

Martine Hermansen

Martine Hermansen 18, Tvedestrand
Hei! P denne bloggen vil du finne innlegg med outfits, innkjp, masse bilder og andre hverdagslige ting. Hper du liker den! Kontakt: martinerhermansen@live.no Instagram: mhartine

Bla i bloggen

Sk i bloggen

Design

Laget av Lisa

Siste innlegg

Siste kommentarer

Widgets

Lenker

hits