Latest on instagram

10.04.2013
20:34
Follow on Bloglovin

Det har blitt utrolig dårlig med blogging for tiden, og jeg tviler på at det blir så mye mer. Jeg har i grunn gått veldig lei, og har ikke så mye tid til overs for tiden heller, men kommer nok et par innlegg innimellom. Ellers må dere gjerne følge meg på insta!


Jeg heter mhartine, hvis dere vil følge meg. Dere kan også finne meg her

Hva heter dere? 

Tenk å være så heldig

24.01.2012
22:46
Follow on Bloglovin

Akkurat nå sitter jeg og slapper av foran tv'en, og ser på "24 timer på legevakta". Er egentlig ganske gøy! Har aldri hatt sansen for dokumentarer og lignende, men etter jeg oppdagen kanalen TLC, har jeg blitt helt avhengig. Etterpå er det tid for "ops! jeg er gravid".

Men tilbake til overskriften. I dag har jeg vært hos Thomas, kjæresten min, helt siden etter skolen. Jeg tenker hele tiden over hvor heldig jeg er, som har han. Han må være en av de fineste og herligste menneskene jeg vet om. Selvfølgelig sier alle jenter dette om kjærestene sine, sånn er det jo å være forelsket. Men dette tror jeg alle som kjenner han kan si, for jeg har ærlig talt aldri møtt en så fantastisk gutt før.

Her er den kjekke gutten min! ♥

Jeg har det alltid så utrolig bra med han, han gjør meg så glad på så utrolig mange måter. Det går ikke en eneste dag uten at han sier at han elsker meg, eller at han forteller hvor snill, pen og omsorgsfull han synes jeg er. Han behandler meg som en skikkelig prinsesse. Han stråler når han smiler, og øynene hans får meg til å smelte. Og de gangene han kommer med det søte, rampeaktige guttesmilet sitt. Som om han gjør noe han ikke får lov til. Fy søren, så glad jeg blir over å tenke på han! Jeg kunne fortsatt og fortsatt, men jeg tror han vet hvor høyt jeg elsker han, og hvor mye han betyr for meg. Så jeg slutter her. Han er det beste som har hendt meg, og jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten han ♥

Har dere også en dere har det så bra med?

Kontakt

04.01.2012
22:27
Follow on Bloglovin

Tenkte bare å lage et kort innlegg med kontaktinformasjonen min.

Mail - martinerhermansen@live.no

Sponsing - marty95.sponsor@live.no

Facebook fanpage - HER

Instagram - mhartine // HER



Hvis det er noe mer dere vil vite, er det bare å spørre.

Jeg har mistet søstera mi

20.12.2011
23:52
Follow on Bloglovin

Det er rart hvordan ting forandrer seg. Hvordan alt kan gå fra å være helt perfekt, til å bare å bli helt borte. Alt det gode bare forsvinner før du rekker å blunke, og alt er annerledes.

Når jeg var mindre ønsket jeg meg alltid en søster eller bror til jul. Det var det jeg ønsket meg hvert år, som sikkert flere har gjort også. Jeg skrev brev til julenissen, og mamma sendte det i posten. To år fikk jeg ønsket mitt oppfylt. På juleaften 2000 og 2002 lå det en konvolutt i juletreet, hvor det stod at jeg skulle bli storesøster til sommeren. Det var først da det gikk opp for meg hvor stor mage mammma egentlig hadde fått.

Men da jeg hadde både en lillesøster og en lillebror, da begynte savnet om en storesøster å komme. En søster som kunne lære meg om sminke og klær og gutter. En jeg kunne snakke med om alt, og som kunne være bestevenninnen min, samtidig som en søster. En jeg kunne dele alt med, og være sammen med akkurat når det passet meg. En jeg kunne le sammen med, og en jeg kunne gråte med. For rundt 6 år siden, gikk dette ønsket også i oppfyllelse, heldig som jeg er. Jeg fikk en ste-søster som var fre år eldre: Marielle. Hun passet perfekt til beskrivelsen over, og jeg hadde alt jeg trengte. Vi var så nære, og hadde et ekstremt godt forhold, akkurat som en ordentlig søster.

Dessverre skulle ikke gleden vare så altfor lenge. Det gikk rundt 2 år, så fikk hun seg kjæreste. Jeg likte han aldri, men hadde ikke så mye jeg skulle sagt. Siden vi fortalte alt til hverandre, kom hun bort til meg en dag, og fortalte meg at han hadde slått henne. Hun hadde digre blåmerker på låra og armene. Senere fortalte han at han hadde vært utro mot henne flere ganger. Uansett hvor mye jeg prøvde å snakke henne til fornuft, gikk det ikke. Men en dag hadde hun fått nok, og ville gjøre det slutt, men han hadde bedt på sine knær, bokstavelig talt, om at hun ikke skulle gjøre det. Han skulle skjerpe seg, og det skulle aldri skje igjen. Det gjorde det. Tre uker senere slo han opp med henne. Jeg husker jeg hadde besøk av to gode venninder da hun ringte. Hun lå på kjøkkengulvet med en kjøkkenkniv mot hovedpulsåren. Jeg var livredd.

Det gikk heldigvis bra, og etter en stund med terapi, gikk det over. Men så begynte spiseforstyrrelsene. Selvtilliten hennes ble dårligere og dårligere, og alt gikk ut over meg. Jeg hadde stygge klær, jeg var dum, jeg var stygg, jeg klarte ikke å snakke for meg, jeg var barnslig, osv osv. Alt med meg var galt. Etter å høre dette gang på gang, begynte jeg å tro på det selv. Jeg så alle feilene, og jeg begynte å stenge alt inne. Jeg turte ikke si mine egne meninger, og jeg jattet med på alt det de andre sa. Og hver gang jeg var meg selv, fikk jeg så det sang av vennene mine. Alt jeg gjorde var galt.


Savner den tiden ♥


Se så stor lilleøstera vår har blitt. En liten miniversjon av meg og Marielle får bare ikke håpe hun tar etter søstrene sine!

Etter mange selvmordsforsøk og overdoser, lever Marielle enda, men ingenting blir som før. Alt er annerledes, og jeg har ikke lenger den søstera jeg ønsket meg så veldig. Jeg er ikke lenger samme personen, heller. I dag, for eksempel, var det så vidt jeg turte å gå inn på butikken. Jeg føler alle ser stygt på meg, og dømmer meg, og det er en helt jævlig følelse. Pulsen min gikk i 110 når det var min tur i kassa, og jeg måtte faktisk ta tak i kanten for ikke å besvime. Det har aldri vært så ille at jeg har vært nær å falle i bakken. Jeg gikk så fort hjem til kjæresten min, som jeg aldri har gjort før.

År etter år med dette helvetet, har ført til at jeg både lider av en mild form for depresjon, og en sterk sosial angst. Men det er ingen som vet dette, for jeg skjuler det så godt jeg kan. Det er ingen kjente som vet om bloggen. Det er utrolig flaut.

Edit: Nå for tiden går alt mye bedre. Marielle er fortsatt langt ifra frisk, men mye bedre. Og selv om alt har påvirket meg veldig, går alt mye bedre nå. Alt er annerledes, men nå har det gått så langt at jeg ikke bryr meg lenger. Nå er alt glemt, og jeg er ikke sånn som jeg var når jeg skrev dette innlegget.. 

Et sted må man jo begynne!

06.12.2011
22:51
Follow on Bloglovin

Et sted må man jo begynne, og jeg velger å begynne her. Jeg har ikke turt å innrømmet noe for hverken meg selv eller noen andre før nå. Folk sier jeg er modig og sånn, men det er jeg ikke. Det har jo ikke noe å være modig å gjøre, når man går og forteller at man har problemer. Jeg vet at det finnes folk med større og værre problemer enn meg. Langt større og værre. Derfor begynner jeg her, hvor ingen leser, men de som vil har sjansen. Og jeg kan få ut frustrasjonen uten at noen kjente vet noen ting. For det er det som er ille. 

Jeg heter Martine, kommer fra en liten by på sørlandet. Jeg har en søster som har hatt mange problemer, blandt annet spiseforstyrrelser, depresjon og har prøvd å ta selvmord flere ganger. Hun har hatt utrolig dårlig selvtillit, noe som har gått kraftig utover meg. Det har ødelagt meg, på en eller annen måte. Jeg gikk inn i en periode hvor jeg trodde på alt hun sa. Jeg er ikke verdt noe. Alt jeg sier er galt, og jeg oppfører meg unormalt barnslig. Enten er jeg for hyper, eller for usosial, det finnes liksom ikke en mellomting, osv. Jeg var utrolig redd og deprimert, gråt masse og var mye for meg selv. Jeg prøvde og skjule dette så godt som mulig for venner, bekjente og familie, og ikke en gang foreldrene mine har fått vite alt. Det var under denne perioden jeg startet bloggen, og skrev rett ut hvordan jeg følte det. Jeg hadde følt det lenge sånn før jeg begynte å blogge, men etter jeg hadde holdt på en stund her, forandret ting seg. Jeg sliter fortsatt, men selvtilliten øker stadig og jeg har ikke den samme vonde følelsen. Jeg vet ikke om det har noe med bloggingen og tilbakmeldingen å gjøre, men noe har i hvertfall forandret seg. Tusen takk for all støtte! ♥

(Slutten av dette innlegget er redigert, etter at jeg sluttet å blogge om søsteren min, osv)

 

Martine Hermansen

Martine Hermansen 18, Tvedestrand
Hei! På denne bloggen vil du finne innlegg med outfits, innkjøp, masse bilder og andre hverdagslige ting. Håper du liker den! Kontakt: martinerhermansen@live.no Instagram: mhartine

Bla i bloggen

Søk i bloggen

Design

Laget av Lisa

Siste innlegg

Siste kommentarer

Widgets

Lenker

hits